I disse dager hvor Sherlock Holmes er i vinden igjen med både storbudsjetterte filmer og en svært god tv-serie som er adaptert til vår tid. Dette er noe jeg som idioliserer Sherlock Holmes er meget glad for og gjør at jeg nå har kjøpt inn en ny bok om min store helt.

The House of Silk

The House of Silk er noe så fantastisk som en ny Sherlock Holmes-historie skrevet at Anthony Horowitz på oppdrag fra Conan Doyle Estate.

+ skrivestilen er god
+ karakterne er like bra fremført som i Conan Doyles orginale verker
+ utfordrende engelsk uten å være for vanskelig

– gåtene er litt for lette
– det blir ikke like bra som orginalene

Anthony Horowitz er tydelig glad i orginalene og skriver svært bra, men mangler nok det unike med Sir Arthur Conan Dolyes evne til å lage selve mysteriet.

 

I denne boken møter vi Sherlock og Dr. Watson nok en gang i 221B Baker Street hvor, som så ofte før, de får en fremmed på døra med en historie som vekker Sherlocks interesse. Saken det gjelder er dog bare ett springspor for en annen, større og mer brutalt sak de vikler seg inn i. Baker Street Irregulars, barna som iblant leter opp informasjon for Sherlock, blir satt i aksjon men en av de ender opp med å bli brutalt myrdet.

Sherlock føler skyld for drapet og setter igang en paralell etterforskning som leder de på sporet av mektige mennesker med store hemmeligheter de vil holde skjult. Faktisk er de så mektige at de klarer å få Sherlock Holmes satt i fengsel, til Dr. Watsons store fortvilelse.

Jeg syntes boka var ganske bra, en herlig befrielse å få lese en type mer klassisk krim igjen med logiske gåter og jakt etter en forbryter som er skyldig. Horowitz er svært flink til å gjenskape Conan Doyles stil og beskrivelser og bare det gjør det verdt å lese denne boka – men dessverre er han ikke like flink til å skape ett mysterie eller gåte som er på høyden med hva Conan Doyle skrev og som gjorde Sherlock Holmes til ett navn kjent over hele verden. Den ene gåten er såpass lett å løse at Horowitz valgte en vri for å prøve å overraske leseren, hvilket fungerer greit nok men nok virker som en nødløsning.

Deler av mysteriet er vel også hva man kan kalle for moderne og absolutt noe som Conan Doyle ville anse som tabu å skrive om. Det skal jeg dog ikke holde mot Horowitz for en viss form for frihet må han få lov til å ha.

Denne boka er på engelsk og ikke noe jeg vil anbefale for de som mindre gode i dette språket, men for en mer dreven leser så går det nok ganske greit. Jeg syntes ikke boka ble særlig tunglest men for en leser som ikke er vant til klassisk krim av denne typen eller f.eks. Agatha Christies Poirot-bøker kan det nok blir litt vanskeligere. For de som bare har sett de nye filmene eller tv-serien Sherlock ville jeg nok heller anbefale å gyve løs på orginalene før denne.

Advertisements