Logicomix : «- en storstilet jakt på sannheten» av Apostolos Doxiadis et. al.

+ smart historiefortelling
+ dyp historie

– dette krever iblant for mye av leseren, men ikke så ofte

 

Logicomix er noe så vannvittig som en tegneserieroman som er en dramatisert «biografi» om matematikeren og logikeren Bertrand Russel og hans liv, samtidig er det en beretning om hvordan den moderne matematikk (og dermed også de regler som ga oss grunnlaget for ting som datamaskiner) ble utviklet mellom århundreskiftet frem til andre verdenskrig.

Hovedpersonen er Bertrand Russel, en av det 20. århundrets store tenkere. Historien spenner over fire tiår hvor vi ikke bare ser Europa og verdens utvikling både gjennom hovedpersonen og miljøet rundt ham, men også et karikatur av hvordan vitenskap og vitenskapsmenn følte seg fremover for å legge byggeklossen i den moderne verden vi nå eksisterer i.

Bertrand Russel er adlig, matematiker og filosof. Som barn gir matematikkundervisning han en oppvåkning både i hode og sjel men som student er han i oposisjon til hvordan matematikkens grunnlag er basert på intuisjon i steden for på fakta. På starten av 1900-tallet var mye av matematikken fortsatt basert på gamle greske aksiomer, hvilket frustrerte Bertrand siden han mente at utviklingen måtte skje ut ifra fakta og ikke intuisjon. (Ett aksiom er en vedtatt sannhet som man ikke kan bevise, les mer på wikipedia.)

Denne sterke trangen fører han fra matematikkstudier over til logikken og filosofien, og nær til galskap. Trangen etter å lage en grunnlærdom fører hanog parneren Whitehead faktisk til å bruke 362 sider på å bevise at 1+1=2.

Whiteheads sønn: – «Jeg skjønner det ikke, Bertie. Hvorfor 362 sider?» … «Hvorfor så mange sider for å bevise at 1+1=2

Bertrand Russel: – «Hm … Hvordan skal jeg si det? Det er prisen man betaler for å være helt sikker

362 sider må sies å være ganske ekstremt for å bevise noen alle små barn kan. Bertrand Russel er en drevet mann, kan man si.

For å ikke røpe noe mer av handlingen så skal jeg bare nevne kort at boken til Whitehead og Russel til slutt blir ferdig skrevet, ingen forlag vil utgi en bok de ikke forstår og som de ikke ser noe salgsvare i… så de må betale for sin egen utgivelse. Gode intensjoner og all verdens tålmodighet og intelligens er iblant ikke nok i seg selv.

Denne tegneserieroman er preget av streker som gir en karikert realisme, altså er alle karakterene og verden realistiske fremstilt samtidig som selve tegnestilen av mennesker minner mer om karikatur enn realisme. Dette gir en frisk stil som lar fortellingen foregå i teksten og lar selve tegningene tar å opererer i bakgrunnen. Å fremstille denne historien som en tegneserieroman er et godt valg for ellers så tror jeg ikke denne historien hadde hatt særlig med lesere, jeg må med hånden på hjertet innrømme at jeg ikke hadde valgt å lese en «biografi» om matematikk og filosofi med henstillinger til gresk teater og oldtidens vitenskap ellers. Nå er historen mye mer tilgjengelig og teamet bak tegneserieromanen har gjort en fabelaktig jobb med å flette en ellers tung og snirklete historie sammen.

Det er skjelden jeg blir så revet med når jeg leser og jeg vil anbefale denne varmt til alle lesere.

Advertisements