+ endelig litt «riktig» fantasy igjen!

+ dyktig skrivearbeid

+ jeg ble svært revet med

– svært lite å utsette på denne boka fra min side

Alle sjelers natt er første bok i Deborah Harkness sin triologi om heksen Diana Bishop, en professor og akademiker med alkymi som forskningsfelt og som tilfeldigvis er en heks. En helt vanlig dag på biblioteket i sin søken etter gamle alkymi-bøker får hun en helt spesiel bok i hendene, en bok som egentlig ikke skal være så lett å oppdage. Andre hekser viser brått en sterk interesse for hva Diana har oppdaget, men også andre ikke-menneskelige kreasjoner som demoner og vampyrer strømmer til – tiltrukket av denne mystiske boken som Diana egentlig ikke har sett så nøye på i det hele tatt.

Av alle disse kreasjonene som Diana har prøvd å distansere seg fra hele sitt liv dukker plutselig Matthew opp. Matthew er en fabelaktig forsker og, vel, fabelaktig til det meste egentlig. Siden Matthew er vampyr. Og hekser og vampyrer skal egentlig ikke omgås!

Jeg hadde lenge sett frem til å få lese denne boken som jeg hadde stor tro på etter å ha lest disse to bok-anmeldelsene: Dagbladet og Bokelskere.no. Når sommerferien kom så fikk jeg endelig tid til det, for boken er på 655 sider. Ikke ett sidetall som skremmer meg, og ei heller noe som bør skremme andre lesere. For her går det unna! Boka er ikke spennende fra første side, her er det en oppbygging som jeg slet med når jeg startet å lese men nå som jeg er ferdig og tenker tilbake så vil jeg si at den er fabelaktig. Den trege starten gir plassen fullt og helt til å bli litt kjent med Diana og bare på de første 30 sidene har vi brått en karakter som er mye mer enn hva Stephenie Meyer klarte å få Bella til å bli i alle Twilight-bøkene tilsammen.

Det er egentlig vanskelig å fortelle hva som er bra i boken, for det er så mye. Jeg likte både karakterenes beskrivelser og utvikling godt, samholdet mellom Diana og Matthew, hvordan historien sakte men sikkert lot seg folde ut og hvordan – selv uten å bygge veldig opp til en mystisk stemning eller enkle forfattergrep som egentlig bare blir omskrivninger av hva man har lest mange ganger før. Dette er hva jeg vil kalle første akt av et teater-stykke, ett sted hvor karakterene presenteres og vi får hovedpoenget i plottet men ikke så særlig mye mer. Vi som lesere får behagelige doserte stykker med informasjon, karakterer og hemmeligheter uten at det føles hverken for mye eller anmasende.

Lik f.eks. Star Wars eller Ringenes herre blir vi her vitne til første akt. En første akt som tydelig leder opp mot en konflinkt, men ikke en konflikt vi fatter omfanget av – ennå.

Det er kanskje enklere å skrive om det jeg oppfattet som dårlig i denne boken. Omslaget har for mye blått i seg.

Okey, det var ikke rart det var enkelt. Det var jo i grunn ikke noe i det hele tatt…

Den umiddelbare sammenligningen her vil nok fort bli Twilight-serien. Det er noen likheter man bare ikke kan unngå å se, til eksempel er det kjærligheten mellom en vampyr og en kvinne (vel, heks) i fokus. Det er også litt i samme dur og moll med fantasy-fokuset i stilen og fortellingene, dog det må nevnes at Alle sjelers natt er mer «riktig fantasy» enn hva Twilight er. Jeg tror at de som har lest og likt Twilight nok vil få et aldri så lite sjokk av å prøve seg på Alle sjelers natt, men jeg tror at når sjokket legger seg så vil de ikke angre.

Neste bok i serien forventes 15. oktober 2012. Jeg gleder meg!

Advertisements