mandag, 15. oktober 2012


 

 

 

 

Nå kan du starte å tenke på skisesongen!

Halle, Siri / Lær klassisk langrenn.

Alt om klassisk skiteknikk og skitrening fra tidligere eliteskiløper og Learn2Ski-gründer, Siri Halle og nylig avdøde og tidenes mestvinnende landslagstrener, Inge Bråten. Bli bedre i staking, diagonalgang, dobbelttak med fraspark og utfor. Enten du er på høyt nivå, viderekommet eller litt øvet passer denne boken for deg. Den har enkle instruksjoner og tydelige trinn-for-trinn bilder. Få ekspertenes skitreningsprogrammer, alternative treningsformer som styrke, løping, rulleski og sykling, tips om forberedelse til renn og turer, skismøring og utstyrsguide. Alt du trenger for bedre skitrening i langrennssløypa, og for bedre skiopplevelse i sporet.

For de av oss som ikke er så glad i å gå på ski så fortvil ikke, det er mye bra sport på skjermen også. Noen tar også en fotballtur til balløya i nærheten.

Johansen, Anders / Engelsk fotball : lagene, banene, pubene.

Boken er en guide til alle lagene og deres baner i de fire øverste divisjonene i engelsk fotball. Boken tar for seg lagenes historie, prestasjonene, rivalene og bydelen som banen ligger i, samt tips til puber og overnattingssteder. Forordet er skrevet av Egil Drillo Olsen.

Dona Maria

 

 

 

 

Samarin, Cecilia / Doña Maria.

«Doña Maria vet ikke sannheten om hvor adoptivsønnen Ernesto befinner seg. Hans kone Silvia vet, men kan ikke fortelle. I Havanas gater kjemper hun for å få ham tilbake.

Doña Maria er en stolt, eldre kvinne som nå bor på ett rom i herskapshuset som før revolusjonen tilhørte hennes familie. Hun gleder seg til at nevøen Ernesto skal vende tilbake fra utlandet.

Men Maria kjenner ikke sannheten. Ernesto lever under grusomme forhold i fengsel for å ha samlet opposisjonelle hjemme hos seg. Hans kone Silvia nektes gang på gang å besøke ham. Hun inviterer de andre kvinnene på venterommet i fengselet til å gå med henne fra kirken til en park i byen hver søndag. De tar på seg hvite klær og går med en rosa gladiol i hånden. Frihetsbevegelsen Las damas de blanco, Kvinner i hvitt, er født.

Cecilia Samartíns siste roman handler om stor kjærlighet, om håp og om kvinner som står opp for sine menn og sitt land – ved å kle seg i fredens farge.

Cecilia Samartins nye roman åpner i dagens Havana. Maria Torres er blitt en gammel dame på nesten åtti år. Hun bor i det samme huset som hun har vokst opp i, en 150 år gammel grandios bolig i spansk koloni- og art nouveau-stil. Marias familie var søkkrik. Faren solgte sukker og tobakk over hele verden. Damenes kjoler ble sydd i Paris. Men det var før revolusjonen, før den kommunistiske staten beslagla alt av kunst og inventar i huset og gjorde det om til en massebolig. Resten av familien greide å flykte til USA. Den unge Maria valgte å bli igjen. Her fikk hun beholde ett rom. Og det er i dette hun fremdeles bor når vi møter henne. Alt hun har igjen fra tiden før revolusjonen, er en flaske med parfymen Shalimar. Den åpner og lukter hun på når hun har behov for å føle seg bedre.

Tre generasjoner kvinner
At resten av familien flyktet til USA, er en sannhet med modifikasjoner. Maria blir igjen med en baby. Den er ikke hennes, men født av en prostituert som ikke vil ta seg av guttebarnet. En av mennene i familien er faren. Ingen andre enn Maria vil vite av Ernesto. Så det er henne og Ernesto nå, og hun er som en mor for ham. Ernesto blir lege og så dyktig at han er ettertraktet også utenfor Cubas grenser. Det er der Maria nå tror han er, på jobb i Venezuela.

«Doña Maria er for meg mye mer enn en roman. Den utrykker alle de håp min familie og jeg har for Cuba. Jeg tror at kjærlighet og samhold mellom mennesker, slik boka beskriver, gir styrke og mot som kan forandre verden.»
Cecilia Samartín

Ernestos 20 år gamle datter Sophia, som Ernesto har bedt besøke tanten hver søndag mens han er borte, serverer tanten denne løgnen. Sannheten er hun og moren Silvia redd kan bli for mye for Maria. For Ernesto sitter i det beryktede fengselet El Combinado del Este, anklaget for å ha opponert mot det cubanske regimet. Og Ernestos kone Silvia, som Maria ikke kan fordra fordi hun er overbevist om at hun planter usunne tanker i hodet på mannen, er lederen for bevegelsen «kvinner i hvitt».

Basert på virkelige hendelser
Bakteppet for Doña Maria er dessverre ingen roman. Den 18. mars i 2003 ble 75 menn og én kvinne – journalister, forfattere, kunstnere og menneskerettighetsaktivister – tatt til fange av myndighetene. De ble tiltalt for konspirasjon mot Cuba. De arresterte drev fredelige kampanjer og skrev artikler som pekte på behovet for politiske, sosiale og økonomiske reformer. Ingen av dem som ble tatt «den svarte våren», som hendelsen kalles, hadde brukt vold eller var i besittelse av våpen. Noen form for spionasje fra USA eller andre «imperialister» ble heller ikke bevist. Allikevel, etter en summarisk rettsak måneden etter pågripelsene, ble de arresterte dømt til mellom seks og 28 års fengsel.

Mars 2003? Nettopp. Det var da USA invaderte Irak. Tidspunktet for arrestasjonene var neppe tilfeldig valgt. Verdens øyne var rettet mot USA og Irak, ikke mot Cuba. Men de som ikke kunne la dette gå upåaktet hen, var de politiske fangenes koner, døtre og søstre. De kom sammen for å protestere mot arrestasjonene. De kledde seg i hvitt, bar blomster (som symbol på renhet og fred) og gikk i samlet flokk fra byparken i Havana til Santa Rita-kirken. Det gjør de fremdeles, tross trakassering fra myndighetene. Og det har blitt flere av dem.

Doña Maria er en bevegende hyllest til disse kvinnene, Cuba og den menneskelige kraften der.

I 2005 fikk Las damas de blanco (Kvinner i hvitt) Europaparlamentets Sakharovpris. Ingen av kvinnene har fått utreisevisum for å motta prisen. Doña Maria er en bevegende hyllest til disse kvinnene, til Cuba og den menneskelige kraften der. Med denne romanen gjør Samartíns forfatterskap et sprang. Dette er umiskjennelig Samartín, med sterke kvinner, store følelser, store spørsmål, store svar, og med en handling som tar nye vendinger rundt hvert hjørne, her: gatehjørnene i det slitte Havana. Men dette er også hennes mest politiske roman. Det er så man får lyst til å skrike ut sitt raseri over urettferdigheten og overgrepene. En ting er at man ikke kan legge fra seg boka, slå av nattbordlampa og legge seg til å sove fordi den rett og slett er så nervepirrende spennende. Men hvem kan legge seg til å sove når denne uretten skjer?

Ingen reisekatalog
Dette er en roman om knuste drømmer og nye drømmer, om svakhet, svik, styrke, feighet og et voldsomt mot. Doña Maria lar deg føle Cubas virkelige tekstur. Det spises, drikkes og elskes, men ikke som i solreise-katalogen din. I tillegg til historien om familien Torres er det mange småfortellinger vevd inn i den store. Hvem er egentlig den spanske arkitekturstudenten Damien, som gjør kur til Sophia og lover henne gull og grønne skoger i Europa? Eller den menneskelige ødeleggelsesmaskinen Olga, som sitter som en gribb bak vinduskarmen hele dagen for å se om det er noen uregelmessigheter blant naboene som hun kan rapportere til myndighetene?

Vi blir kjent med et Cuba som er, og, gjennom Marias drømmer, et Cuba som var. Og vi blir kjent med et sinne og en følelse i oss selv som gir oss visshet om at dette ikke skal vare, at Cuba snart vil bli et fritt land igjen.

I Doña Maria briljerer Samartín med sitt magiske språk og sine unike menneskeskildringer. Romanen har et sinnrikt plott, der mye viser seg å være helt annerledes enn man først trodde.

Cecilia Samartín er elsket av norske lesere. Hennes fem romaner er solgt i nesten 900 000 eksemplarer her til lands!»