Undervisning


TONE står for fire viktige nøkkelord som du kan bruke når du skal vurdere en informasjonskilde:

Troverdighet: Er kilden sikker? Objektivitet: Er kilden nøytral? Nøyaktighet: Finner du slurv og juks? Egnethet: Kan du finne de svarene du trenger?

Du kan spørre slik: Tåler kilden min Tones kritiske øyne? Hvis du kan svare JA på det spørsmålet, kan du være helt sikker på at kilden har god informasjon om det du trenger å vite for å kunne svare på oppgaven din.

Se video på NDLA som forklarer TONE:http://ndla.no/nb/node/103001?fag=16381

Troverdighet

Hvis du slår opp i en ordbok, finner du at «troverdig» er det samme som ærlig, sikker, pålitelig. Når du har en bok eller en nettside som du vil bruke i oppgava di, er det viktig å vite at boka eller nettsiden er ærlig og at du kan stole på den.

Hvem er forfatteren?

I en bok er det lett å se hvem som er forfatteren. Navnet vil stå på omslaget og på den første siden. På en nettside er det ikke alltid like lett.  Ofte finner vi ikke noe navn i det hele tatt.

Hvem eier nettsiden?

Det kan du sjekke ved å se på URL-en eller adressen til nettsiden

URL: en url er adressen til en side. http://www.dagbladet.no/film/?ref= er url-en til avisa Dagladets side om film. Når du leser det som står mellom http:// og neste /, (Her: www.dagbladet.no), ser du hvem som eier siden og dermed står ansvarlig for det innholdet som ligger der. Navnet kalles et domene. Domenenavnet i vårt eksempel slutter med  .no, som forteller at dette er en norsk side. Andre geografiske domenenavn kan være .dk for Danmark  .se for Sverige. Man kan også ha andre typer domenenavn, som slutter med  .org for organisasjoner,  .com eller  .net for kommersielle sider. I USA har de også  .gov for offentlige hjemmesider.

OBS: et geografisk domenenavn, for eksempel norske sider med  .no kan være både kommersielle og fra det offentlige.

To eksempler i bilder:

whitehouse.net

whitehousedotnet

whitehouse.gov

whitehousedotgov

«Om oss»

En tredje mulighet er å se på siden om det finnes kontaktinformasjon. Ofte står det «Kontakt oss» enten øverst eller helt nederst på siden. Kan du finne et navn eller et telefonnummer her? Et navn kan for eksempel googles. Det går også an å ringe et telefonnummer hvis man ønsker å sjekke videre hvem det er som står bak siden.

«Om oss» vil fortelle noe om hva hensikten med siden er, og også her kan det stå hvem som er ansvarlige for innholdet, om det er en institusjon eller organisasjon eller privatpersoner.

Kan domenenavnet lure deg?

Noen ganger kan man også bli lurt av domenenavnet. Du har fått i oppgave å skrive om Martin Luther King. Du søker i Google på «martin luther king» og får opp en treffliste. Litt nede på første side finner du en nettside som heter «Martin Luther King Jr. – A True Historical Examination». I den grønne teksten under treffet ser du domenenavnet  www.martinlutherking.org/ Dette ser lovende ut. Åpne siden i et nytt vindu (legg musehånden over lenken, høyreklikk, velg «åpne i nytt vindu»). Til høyre er det lenker til avsnitt, til venstre et litt merkelig sitat fra en avis. Før du leter videre, er det derfor lurt å se nærmere etter hva slags side dette er. Finnes det noe informasjon «om oss»? Helt nederst på siden står det «Hosted by Stromfront». Klikk på denne. Hvem er ansvarlig for denne siden?

Objektivitet

Hva er det å være objektiv? Hvis du ser i en ordbok, vil du finne ord som upartisk, fordomsfri, og virkelighetsnær. Å være objektiv vil si at man forsøker å være nøytral, at man ikke har et eget synspunkt som man prøver å overbevise noen om. Man vil se saken fra ulike sider. Det kan være vanskelig både å være objektiv og å se om noen er det eller ikke. Særlig de vi er enige med har vi ofte vanskeligere for å se om er objektive eller ikke.

Hvordan kan du avgjøre om informasjonskilden du har funnet er objektiv eller partisk? Det kan du finne svar på ved å spørre: Hva var forfatterens hensikt da hun eller han skrev denne teksten?

Er hensikten å overbevise deg om noe?

Mange forsøker å overbevise andre om at det de mener er det eneste riktige. Da har forfatteren tatt et standpunkt til noe. Hjemmesidene til for eksempel politiske partier vil forsøke å overbevise deg om at deres politikk er den beste løsningen for samfunnet. Også mange religiøse grupper eller ideologiske organisasjoner vil ofte ha innhold på sidene sine som vil overbevise leseren om at deres virkelighetsoppfatning er sannheten.

Er hensikten å informere deg på en nøytral måte?

Det er også mange nettsider som forsøker å fremstille en sak fra ulike sider. Alle synspunkt har en motsats! Hvis du skal skrive en oppgave eller forberede en muntlig framføring om et tema, må du forsøke å finne flere synspunkt på det temaet du skal jobbe med. Dermed får du fram drøfting i oppgaven din og resultatet blir mye bedre.

Nøyaktighet

At noe er «nøyaktig» vil si at det er på en prikk likt eller at noe stemmer overens med det virkelige, for eksempel «en nøyaktig kopi». Å være nøye betyr dermed at man er grundig og pirkete, at man ikke slurver eller hopper over noe. Nøyaktighet handler om hvor detaljert og presis kilden din er.

Hvordan sjekker du at en forfatter eller et nettsted har høy grad av nøyaktighet?

Finner du skrivefeil eller annet slurv?

Hvis du finner skrivefeil eller annet slurv i teksten, er det et varselsignal om at forfatteren ikke har vært særlig nøyaktig. De fleste PC-er har retteprogram, så det er enkelt å få rettet skrivefeilene sine. Hvis han eller hun ikke har giddet å rette skrivefeilene sine, da er det ekstra viktig å undersøke om de har giddet å sjekke den informasjonen de har lagt ut.

Når ble kilden sist oppdatert?

At en nettside er «oppdatert» betyr at noen med rettigheter til siden har vært innom. Man behøver ikke redigere eller gjøre endringer for at en side skal være oppdatert, det betyr bare at en av eierne eller forfatterne har lagret den på nytt. Om en side bør være oppdatert helt nylig eller ikke, kommer an på hva du skal skrive om. En oppgave om Midtøsten vil helt klart kreve en side som er oppdatert etter de siste begivenhetene, mens en novelleanalyse ikke krever en oppdatert side på samme måten.

Oppgir forfatteren eller nettstedet sine kilder?

Når du skriver en oppgave, skal du alltid oppgi hvilke kilder du har brukt, hvor du har hentet informasjonen om det du skriver. Dette gjelder også for forfattere som skriver fagbøker eller lager fagnettsider. Når du skal sjekke hvor nøyaktig en kilde er, må du se etter om de har oppgitt kildene sine.

Hvis en forfatter tar avskrift av en annen forfatter, og utgir det som sitt, kalles det «plagiat». Hvis en elev leverer en oppgave som han eller hun har kopiert av en annen, kalles det juks.

I 2006 var det stor storm rundt Karsten Alnæs. Han hadde utgitt verket «Historien om Norge» og hadde hente mye av stoffet fra andre bøker. Dette er helt vanlig, men man må alltid oppgi navn på forfatteren og tittelen på kilden hvor man har hentet stoffet fra. Problemet var at Alnæs ikke hadde gjort det, og dermed kunne man tro at han hadde skrevet alt sammen selv. Særlig historikere og fagbokforfattere var rasende. Det endte med at hele verket måtte trykkes på nytt, med mer detaljerte kildehenvisninger.

Egnethet

Når du skal sjekke egnetheten til en kilde, sjekker du om den passer til ditt bruk. Hvem er kilden skrevet for? Er innholdet og språket for vanskelig? Eller er det for enkelt? Skal du holde en fem minutters muntlig framføring om et emne, trenger du korte og oversiktlige kilder. Skal du skrive en større innleveringsoppgave over flere sider, trenger du kilder som går mer i dybden.

Hvem er målgruppen?

Hvem er det forfatteren har hatt i tankene når han eller hun har laget nettsiden? Er det elever på videregående  eller studenter? Eller folk flest som ikke er eksperter på emnet? Er innholdet i kilden for vanskelig eller for enkelt? Noen ganger kan det være vanskelig å finne fram på en side selv om innholdet ikke er så komplisert. Kan du eventuelt spørre noen om hjelp til å finne fram, eller bør du finne en side som er lettere?

http://no.wikipedia.org/wiki/Samer

 

Oppgaver

Følgende oppgaver gjør at du skal anvende din nyerverede kunnskap til å vurdere hvor du vil lete etter svar, nettleksikon som Wikipedia og Store norske leksikon, nettstedet byggern.no eller læreboka. Hvilken kilde vil du bruke for å svare på spørsmålet?

 

1: Bedriften du er lærling hos har avtale om innkjøp hos Byggern. Oppdraget du er på er på en gård i Stange, i nærheten av Hamar. Hvilken ressurs vil du velge å bruke for å finne nærmste Byggern?

2: Du skal opp til læreprøva som tømrer og du vet det vil være fokus på HMS. Hvilken ressurs bruker du for å gjenoppfriske hva du har lært om HMS?

3: Din norsklærer har kreativt tenkt ut at du skal skrive en oppgave om Nasjonalromantikken. Som fremtidig tømrer syntes du det er mest interessant å skrive om byggestilen under Nasjonalromantikken. Hvilken ressurs passer best for å finne ut mer om byggestilen?

 

Advertisements

Vi har nå laget en ny og oppdatert liste over fagnettsteder og nettressurser.

Oversikt over fagnettsteder oppdatert 12 september 2012

Lurer du på hvordan du kan bli anleggsmaskinfører så kan du se på informasjonen hos utdanning.no

http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/anleggsmaskinforer

Du kan også kikke på videoer:

http://www.byggopp.no/veien_til_bygg_og_anlegg

http://bokasnettressurs.no/id/449.0

Under bearbeidelse.

 

VG1 Studiespesialiserende:

Tema norskbok

Sigma 1T og 1P matematikk

Naturfag 5

Contours fransk

Anflug 1 tysk

Vidas 1 spansk

Fokus samfunnsfag

Geografi

Gymnos

 

VG2 Studiespesialiserende:

Sigma 2P

Tema norskbok

Anflug 2 tysk

Fransk

Tidslinjer 1 historie

Gymnos

Fokus samfunnsfag

Geografi

Sigma R1

Rom-stoff-tid fysikk

Bi 1 biologi

Aqua 1 kjemi

IT-1

Markedsføring og ledelse

Paragraf 1 rettslære

Menneske og samfunn

Access to International English

Aktivitetslære

Idrett og samfunn

Treningsledelse

Treningslære

 

VG3 Studiespesialiserende:

Tema norskbok

Tidslinjer 2 historie

I samme verden religion

Gymnos

Sigma R2

Rom-stoff-tid 2 fysikk

Kjemien stemmer

Access to English: Social Studies

Markedsføring og ledelse 2

Fokus : Politikk og menneskerettigheter. Markedsføring og ledelse.

Juss 2

Sosialkunnskap

Aktivitetslære

Idrett og samfunn

Treningsledelse

Treningslære

 

VG3 Påbygningår:

Signatur 3 norsk

Tidslinjer 2 historie

Sigma Påbygning P

Naturfag 3

Gymnos

 

VG1 Idrettsfag:

Tema norskbok

Sigma 1T og 1P

Nexus naturfag

Passage engelskbok

Contours franskbok

Anflug 1 tyskbok

Ankunft 1 tyskbok

Vidas 1 spanskbok

Treningslære

Aktivitetslære

 

VG1 Teknikk og industriell produksjon:

Signatur 1 norskbok

Sigma Teknikk og industriell produksjon matte

Naturfag 2

Tracks 1 TIP engelskbok

Fagnettsted TIP

Gymnos

 

VG2 Kjøretøy:

Signatur 2 norskbok

Tracks 2 engelskbok

Radar samfunnsfagbok

Fagnettsted Kjøretøy

Gymnos

 

VG2 Arbeidsmaskiner:

Signatur 2 norskbok

Tracks 2 engelskbok

Radar samfunnsfagbok

Gymnos

 

VG1 Bygg- og anleggsteknikk:

Signatur 1 norskbok

Naturfag 2

Tracks 1 engelskbok

Sigma Bygg- og anleggsteknikk

Fagnettsted Bygg- og anleggsteknikk

Gymnos

 

VG2 Byggteknikk:

Signatur 2 norskbok

Tracks 2 engelskbok

Radar samfunnsfagbok

Fagnettsted Byggteknikk

Forskrifter med veiledninger : Stillaser, stiger og arbeid på tak m.m.

Krav til byggverk og produkter m.v.

Saksbehandling og kontroll i byggesaker

Om godkjenning av foretak for ansvarsrett

Plan og bygningslov

Arbeidsmiljøloven

Gymnos

 

VG1 Elektrofag:

Signatur 1 norskbok

Sigma Elektrofag

Naturfag 2

Tracks 1 engelskbok

Gymnos

 

VG2 Elenergi:

Signatur 2 norskbok

Tracks 2 engelskbok

Radar samfunnsfagbok

Gymnos

 

VG1 Service og samferdsel:

Signatur 1 norskbok

Sigma Service og samferdsel

Naturfag 2

Tracks 1 engelskbok

Gymnos

 

VG2 Reiseliv:

Signatur 2 norskbok

Tracks 2 engelskbok

Radar samfunnsfagbok

Gymnos

 

VG1 Helse- og sosialfag:

Signatur 1 norskbok

Tracks 1 engelskbok

Sigma Helse- og sosialfag

Naturfag 2

Gymnos

 

VG2 Barne og ungdomsfagarbeider:

Signatur 2 norskbok

Tracks 2 engelskbok

Radar samfunnsfagbok

Gymnos

 

VG2 Helsefagarbeider:

Signatur 2 norskbok

Tracks 2 engelskbok

Radar samfunnsfagbok

Gymnos

 

VG1 Medier og kommunikasjon:

Signatur 1 norskbok

Tracks 1 engelskbok

Sigma Medier og kommunikasjon

Naturfag 2

Gymnos

 

VG2 Medier og kommunikasjon:

Signatur 2 norskbok

Tracks 2 engelskbok

Radar samfunnsfagbok

Gymnos

 

VG3 Medier og kommunikasjon:

Signatur 3 norskbok

Sigma Påbygning P

Tidslinjer påbygning historie

Naturfag 3

Gymnos

 

VG1 Resturant og matfag:

Signatur 1 norskbok

Tracks 1 engelskbok

Sigma Resturant og matfag

Fagnettsted Restaurant og matfag

Gymnos

Naturfag 2

 

VG2 Kokk og servitør:

Signatur 2 norskbok

Tracks 2 engelskbok

Radar samfunnsfagbok

Gymnos

Fagnettsted Kokk og servitør

 

VG1 Naturbruk:

Signatur 1 norskbok

Tracks 1 engelskbok

Sigma Bygg og anleggsteknikk

Naturfag 2

Gymnos

 

VG2 Landbruk og gartneri:

Signatur 2 norskbok

Tracks 2 engelskbok

Radar samfunnsfagbok

Gymnos

 

VG3 Landbruk:

Gymnos