Særemne


Arbeid med særemnet.

”Arbeidsprossessen

–          Bestem deg for emne/tema og fremføringsmåte

–          Lag en foreløpig problemstilling – det kan bli nødvendig å endre den når du har kommet i gang med arbeidet og ser hvordan det   utvikler seg

–          Avgrens emnet og finn en god problemstilling. For å få en god oppgave er det helt vesentlig at du finner en god problemstilling, men du behøver ikke ha noen annen problemstilling enn at du skal analysere noen romaner, filmer, e. a. Det er viktig å finne en passende begrensning. Det er en håpløs oppgave å gå løs på ”Henrik Ibsens forfatterskap”. Derimot kan du få et interessant og vellykket resultat om du for eksempel avgrenser deg til ”Nora, fru Alving og Hedda Gabler – likheter og forskjeller mellom tre sentrale Ibsenkvinner”. Du kan heller ikke gi deg i kast med ”Norsk språkhistorie på 1800-tallet”. Du må avgrense, konsentrere deg om et spørsmål du vil belyse. For eksempel: ”Hvilken betydning fikk idèene som kom til uttrykk i språkdebatten i 1930-åra for utviklinga av skriftspråket fram mot århundreskiftet?”

–          Lag problemstillinger – sett opp spørsmål du vil finne svar på og les bøkene med fokus på det du skal undersøke

–          Ta notater underveis. Hold orden på notatene.

–          Les sekundærlitteratur. Noter synspunkter du vil referere til og sitater du vil ta med i oppgave. NB! Oppgi kilder!

–          Lag en disposisjon før du begynner å skrive oppgave eller manus til foredrag

–          Skriv førsteutkast. Lag en foreløpig innledning og avslutning. Endelig innledning og avslutning skriver du helt til slutt – når du vet hva du skal innlede til og hva du skal avslutte.

–          Diskuter med eventuelle samarbeidspartnere og bruk læreren!

–          Etter at du har fått respons, kan du omarbeide manuset ditt og skrive det ferdig. Denne prosessen (respons – omarbeiding) kan gjentas flere ganger.

Spesielt for skriftlige oppgaver

–          Lag innholdsfortegnelse, ha tydelig kapittelinndelinger med gode overskrifter

–          Ta med kildehenvisninger

–          Sørg for at oppgaven får pen layout

–          Arbeid mye med den språklige framstillinga og sørg for å ikke ha formelle feil

Spesielt for muntlig framføring

–          Å lese opp fra manuskriptet er forbudt. Bruk notater, men snakk så fritt og ubundet av notatene som mulig

–          Når dere arbeider i grupper må alle i gruppa delta i presentasjonen. Alle på gruppa må sjølsagt beherske hele stoffet!

–          Tilhørerne skal informeres – og helst ikke kjede seg! Presentasjonen skal ta nøyaktig den tida du har avtalt med lærer at du skal bruke. Øv på forhånd – inviter venner og familie til generalprøve.”

(Vindenes, 2001, s. 12)

Hvordan velge hva du vil skrive om?

–          Er det noen emner som interesserer deg spesielt, eller er det noen forfattere du liker spesielt godt?

–          Hvordan er dine leseferdigheter? Er du en lesehest som sluker alt du kommer over, eller leser du helst ikke bøker – i alle fall ikke store tykke romaner?

–          Er det sannsynlig at de bøkene du har lyst til å lese er å få lånt eller kjøpt og finnes det litteratur om dem?

Interesseområdet må bli opp til hver enkelt å finne ut av – husk at det er mye lettere og engasjerende å gå inn for et emne du har interesse for selv.

Hvis du er usikker om det finnes stoff om emne så hør med lærer og på biblioteket før du bestemmer deg for emne.

Valg av tema skal skje på våren i andreklasse eller tidlig på høsten i tredje klasse, informasjon om dette får du av lærer.

Tema kan være noe av det følgende:

Litteratur

En eller flere romaner, en samling noveller eller diktsamling med tanke på

–          Forfatterstudium

–          Sjangerstudium

–          Temastudium

–          Periodestudium

Kan være lydbok

Språk

Velg et språklig emne fra

–          Norrønt

–          Dialekter

–          Sted/gårdsnavn

–          Spesielle språkformer

Massekommunikasjon

Film, massemedier, medieproduksjon og mediesjanger

–          Analyser

–          Historie

Skuespill – kan fremføres i biblioteket

Lengden på oppgaven er ca. 10 – 15 maskinskrevne sider. Det skal være en disposisjon som inneholder

–          Tittelside med tittel, navn på oppgavetekstens forfatter(e) og årstall

–          Innholdsfortegnelse med problemstilling

–          Metode, altså undersøkelsesmetodene du arbeider ut ifra

–          Tolkning, altså presentasjon av hva du har funnet ut gjennom metode

–          Konklusjon, altså hva du fant frem til

–          Kildeliste

Fortvil ikke helt ennå, her lønner det seg å se på mulighetene og begrense seg til hva man selv er interessert i. Hvis du er i tvil eller ikke har preferanser så kan du få hjelp og anbefalninger både på biblioteket og av faglærer. Spørsmålene du kan stille deg selv er for eksempel om du liker Harry Potter, i så fall kan forfatterstudie av JK Rowling være av interesse.

Hvis du ender med en bok eller forfatter du rett og slett ikke syntes noe om så bytt! Istedenfor å tvinge seg igjennom noe du misliker kan du isteden forsøke å finne en bok eller forfatter du setter større pris på – det finnes garantert der ute.

En særemneoppgave vil i større grad enn tidligere gjøre krav til innhenting av informasjon som du bruker aktivt for å svare på problemstillingen i oppgaven din. Selv om internett kan være en rask og god måte å slå opp med så anbefales det veldig sterkt å sjekke andre skriftlige kilder i tillegg. Husk at opplysninger funnet på internett kan være uekte, oppdiktede eller utdaterte siden det ikke er noen kvalitetskontroll slik som med en bokutgivelse. Internett-dokumenter med en signert forfatter er bedre enn å bruke usignerte dokumenter, rett og slett fordi noen har tatt på seg ansvaret for innholdet i teksten

Egenskaper ved papirbaserte medier Egenskaper ved internett
Varig kilde Midlertidig kilde
Varig medium
Klar bibliografisk beskrivelse Uklare og mangelfulle bibliografiske data
Ofte evaluert av en forelegger Informasjonen er ofte ikke evaluert
Kostbart å publisere og markedsføre Fritt fram for alle – de mest fanatiske og de mest aktive

(Tabell hentet fra Overland, 2001, s. 15-16.)

Start bredt og snevre inn underveis. Skal du skrive en oppgave om Henrik Ibsen så anbefales det å starte med å slå opp i leksikon og så få dannet seg et kjapt bilde over hans liv og forfatterskap. Her har du da skapt deg en innfallsvinkel og kan enklere bestemme deg for hva du vil gå videre og kikke nærmere på.

I teksten så skal sitater markeres med hermetegn og det skal være en henvisning til hvor sitatet er hentet fra.

”…” (Ibsen, Et dukkehjem, 2005, s. 50)

”…” (Flåklypa Grand Prix)

”…” (Nesbø, Snømannen (lydbok),  plate 1, 23:15 minutter)

Litteraturliste skal alltid være med og den skal inneholde referansene til verkene du har benyttet deg av i arbeidet med oppgaven din. Litteraturlisten skal inneholde forfatter, tittel, forlag og år.

Eksempel:
Dahl, Willy: Norges litteratur. Aschehoug, 1989

Internett blir litt annerledes for her kommer man ikke alltid ut for en artikkelforfatter eller en dato for utgivelse. Forfatter (hvis mulig), tittel (hvis mulig), år, URL, lesedato.

Eksempel:
Haugen, Eivind A.: Lafton tok til tårene. Dagbladet. 12/4/2010. http://www.dagbladet.no/2010/04/12/sport/tippeligaen/fotball/honefoss/frode_lafton/11238006/ [Lesedato: 12.04.2010]

Wikipedia.org: Hønefoss. Sist endret: 2/4/2010. http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8nefoss [Lesedato: 12.04.2010]

Avisartikler beskrives med forfatterens navn, artikkelens tittel, avisens navn samt dato og årstall:

Brøndbo, Michael: Håper Ap-ledelsen blir tvunget i kne. Nationen. 10/4/2010.

Tidskriftsartikler beskrives med forfatters navn, artikkelens tittel, tidsskriftets navn, utgivelsesår, nummer og sidetall.

Jørgensen, Nanna Dissing Bay: Mayarikets historie må skrives om. Illustrert Vitenskap, 2010, nr. 6, s. 20-27.

Skill gjerne mellom boklige og elektroniske kilder i litteraturlisten, for eksempel skriv alle boklige kilder først i alfabetisk rekkefølge etter etternavn på forfatter og skriv så elektroniske kilder alfabetisk etter navn på forfatter/nettsted.

Fallgruver

Se alltid på årstallet på de bøkene du har tenkt å bruke. Ofte står det bøker i hyllene som er for gamle. Skal du skrive en oppgave om den russiske revolusjon, er det ikke så farlig med alderen på kilden, men hvis du skal skrive om et dagsaktuelt emne eller f.eks. et land, er det viktig at stoffet er nytt!

Ofte vil du finne veldig mye litteratur om det emnet du skal sette deg inn i. Ikke lån med deg alle bøkene. Bruk litt tid på å sortere ut noen få som dekker det informasjonsbehovet du har – da slipper du den avmaktsfølelsen som lett oppstår når du skal sette i gang og har en svær haug med bøker foran deg.

Gjør det til en vane alltid å notere tittelen på de oppslagsbøker og andre bøker du bruker – på den måten finner du lettere tilbake til kilden neste gang du har bruk for den.” (Nielsen, Hvordan finne fram i kunnskapsjungelen?, s. 4)

Kilder brukt.

Nielsen, Kirsten Leth: Hvordan finne fram i kunnskapsjungelen? : Førstehjelp til skoleelever som skal skrive særoppgave, stil, foredrag o.l. : HVA? HVOR? HVORDAN?. AL Biblioteksentralen. U.å.

Vindenes, Astrid: Skrivekløe? : Hjelp til deg som skal skrive særemne i norsk – hvordan finne informasjon?. Biblioteksentralen, 2001.

Reklamer

En fin gjennomgang om hva som er viktig i forbindelse med kildekritikk og kildehenvisning kan leses på It’s Learning. Logg deg inn på It’s –> trykk på Bibliotek i menyen –> under menyen Leksjoner finnes her artikler om kildekritikk og kildehenvisning.

Kildekritikk

Man skal være ekstra påpasselig når man bruker kilder fra internett når man skriver oppgaver. Der bøker er autorisert informasjon er ikke internett det samme. Det sitter ingen gruppe redaktører og kvalitetssikrer hva du legger ut på internett og faktaopplysninger kan være foreldet, forvridd eller regelrett oppdiktet. Dette kan også gjelde bøker men siden de er igjennom en vurdering så er sjansen ekstremt liten sett i forhold til internett-dokumenter.

Ett eksempel her kan være Wikipedia som er et brukerstyrt leksikon. Ergo kan man ikke alltid stole på at artikkelen man leser er korrekt og hvis det er noe man virkelig ha i en oppgave man skriver så er det korrekte opplysninger. Selv om opplysninger som er veldig gale (Som da Jens Stoltenberg ble hengt ut som pedofil i wikipedia-artikkelen om han i 2005 http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/11/449002.html ) kan komme igjennom på internett mens i en kvalitetssikret boklig utgivelse ville det samme aldri skjedd.

Ting man kan gjøre for å vurdere kilder:

Er det en forfatter for artikkelen?

Sjansen er større for at en person som står inne for opplysningene som er lagt ut er mer reelle en anonyme opplysninger.

Er opplysningen oppdatert?

Sjekk om det er oppført dato for siste oppdatering av opplysningene. Opplysninger som blir oppdatert er en indikasjon om at det er en forfatter som bryr seg om verket og det øker sjansen for at opplysningene er korrekte. Husk at eldre opplysninger kan simpelthen være utdaterte og ny forskning/undersøkelser har endret faktaene i stor grad.

Hvem er domeneansvarlig?

Som oftest vil du finne informasjon om hvem som er ansvarlig for siden informasjonen ligger på og du kan vurdere troverdigheten til artikkelforfatteren ut ifra seriøsiteten til firmaet som tar på seg ansvaret for å la teksten bli liggende på sine sider. Kontaktinformasjon er også et positivt tegn, noen kan ta imot spørsmål om teksten hvis ønskelig. Domenenavn er en viktig kilde for å vurdere troverdigheten av informasjonen. For eksempel er det stor forskjell mellom

http://www.whitehouse.org/

http://www.whitehouse.gov/

http://www.whitehouse.net/

http://www.whitehouse.com/

Sjekk flere kilder!

Informasjon som blir gjentatt har større sjanse for å være reell. Ikke godta det første svaret google gir som den absolutte sannhet men sjekk flere søkeresultater for å sammenligne informasjonen. Dobbeltsjekk også mot fagbøker eller leksikon siden det er en bedre autorisert kilde.

Noen tips:

For å få tilgang til .no domenet kreves det at det må være en organisasjon registrert i Brønnøysundregisteret, altså kan man knytte litt større troverdighet til innholdet på .no sider når tilgjengeligheten er mindre enn for en .com adresse. Det er ingen garanti for at opplysningene stemmer kun fordi det er på et .no domene men det vil være enklere å sjekke nøyere opp om opplysningene enn fra en nettside utenfor geografisk nærhet (telefonisk kontakt, språkbarriere, verifisering av person).

Vurder informasjonen du finner og gjør deg opp en vurdering. Ting som skrivefeil, følelse av manglende opplysninger eller forskning, opplysninger du bare finner ett sted og opplysninger som kun ser på en side i en konflikt er alarmerende.

Hvis du er i tvil ta kontakt med faglærer eller spør på biblioteket så kan du få hjelp.