Veiledninger


Søkeveiledning bibliotekets websøk

Søkeressurser:

http://modumbibliotek.no/

http://dbib.no/

http://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok

http://www.nb.no/sok/search.jsf?query=&nav=digital:Ja&nav=mediatype:b%C3%B8ker

http://ask.bibsys.no/ask/action/resources?lang=nb

Oversiktsressurs Nasjonalbiblioteket

 

Bokhylla.no

 

 

Reklamer

Å søke i en søkemotor og å søke i bibliotekbaser er litt forskjellig.

Å søke i google eller på wikipedia etter traktor vil si det samme som at man trenger noe om traktor men vet ikke helt hva. Å søke i bibliotekbase etter traktor er det samme som å søke etter traktor som emne og som tittel for å finne boklig materiale for videre undersøkelse.

Altså kan det sies at å søke på nettet så får man masse informasjon man må gå igjennom mens å søke i bibliotekbaser gir lite informasjon men er en veiviser til informasjonen.

Å søke i en søkemotor er fritekstsøk hvor man søker etter et ord eller en frase og får resultater man må gå igjennom. Dette søker bredt avhengig av søkeord(ene) man benytter seg av. Sammenligningen kan være å sjekke hvordan et ord staves ved å google eller skrive det inn i word kontra å sjekke det opp i ordlista.

Å søke i en bibliotekdatabase gjør at man må tenke litt annerledes. Her er du ute etter dokumenter og derfor kan det lønne seg å starte bredt og så snevre inn etter hvert, altså å bruke noe som heter overordnede og underordnede termer.

En overordnet term er for eksempel ”traktor” mens den underordnede termen er ”traktorhjul”.

Å bruke litt tid på å tenke igjennom hva man egentlig skal søke etter lønner seg i alle tilfeller for da vil man få et klarere resultat i forhold til hva man faktisk er ute etter.

–         Innfallsvinkel  – hva er man ute etter? Traktor?

–         Hva om traktor? Maskin? Redskap? Bruk? Arbeidsområde? Reparasjon?

Mappestruktur og navngiving av dokumenter

Hvorfor er dette viktig?

Gjenfinning! Det er enklere når du kommer tilbake rett før eksamen og skal sortere hvilke notater du trenger å gå igjennom eller hvis du skal finne igjen dokumenter du jobber med.

Forslag:

En mappe kalt ”skole” eller lignende

Undermapper etter fag, for eksempel ”Engelsk”, ”Norsk” osv.

Dokumenter lagret med skikkelige navn:

Notater engelsk 14. september

Oppgave i time 14. september

Prosjektoppgave engelsk Siri, Mette, Joachim 3LAA

Hovedpoeng er at man intuitivt skal forstå hva man ser på og hvis man skal søke opp dokumenter for å finne de igjen (windows-tast + f) så vet man hva man kan søke på!

Kildekritikk

Man skal være ekstra påpasselig når man bruker kilder fra internett når man skriver oppgaver. Der bøker er autorisert informasjon er ikke internett det samme. Det sitter ingen gruppe redaktører og kvalitetssikrer hva du legger ut på internett og faktaopplysninger kan være foreldet, forvridd eller regelrett oppdiktet. Dette kan også gjelde bøker men siden de er igjennom en vurdering så er sjansen ekstremt liten sett i forhold til internett-dokumenter.

Ett eksempel her kan være Wikipedia som er et brukerstyrt leksikon. Ergo kan man ikke alltid stole på at artikkelen man leser er korrekt og hvis det er noe man virkelig ha i en oppgave man skriver så er det korrekte opplysninger. Selv om opplysninger som er veldig gale (Som da Jens Stoltenberg ble hengt ut som pedofil i wikipedia-artikkelen om han i 2005 http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/11/449002.html ) kan komme igjennom på internett mens i en kvalitetssikret boklig utgivelse ville det samme aldri skjedd.

Ting man kan gjøre for å vurdere kilder:

Er det en forfatter for artikkelen?

Sjansen er større for at en person som står inne for opplysningene som er lagt ut er mer reelle en anonyme opplysninger.

Er opplysningen oppdatert?

Sjekk om det er oppført dato for siste oppdatering av opplysningene. Opplysninger som blir oppdatert er en indikasjon om at det er en forfatter som bryr seg om verket og det øker sjansen for at opplysningene er korrekte. Husk at eldre opplysninger kan simpelthen være utdaterte og ny forskning/undersøkelser har endret faktaene i stor grad.

Hvem er domeneansvarlig?

Som oftest vil du finne informasjon om hvem som er ansvarlig for siden informasjonen ligger på og du kan vurdere troverdigheten til artikkelforfatteren ut ifra seriøsiteten til firmaet som tar på seg ansvaret for å la teksten bli liggende på sine sider. Kontaktinformasjon er også et positivt tegn, noen kan ta imot spørsmål om teksten hvis ønskelig. Domenenavn er en viktig kilde for å vurdere troverdigheten av informasjonen. For eksempel er det stor forskjell mellom

http://www.whitehouse.org/

http://www.whitehouse.gov/

http://www.whitehouse.net/

http://www.whitehouse.com/

Sjekk flere kilder!

Informasjon som blir gjentatt har større sjanse for å være reell. Ikke godta det første svaret google gir som den absolutte sannhet men sjekk flere søkeresultater for å sammenligne informasjonen. Dobbeltsjekk også mot fagbøker eller leksikon siden det er en bedre autorisert kilde.

Noen tips:

For å få tilgang til .no domenet kreves det at det må være en organisasjon registrert i Brønnøysundregisteret, altså kan man knytte litt større troverdighet til innholdet på .no sider når tilgjengeligheten er mindre enn for en .com adresse. Det er ingen garanti for at opplysningene stemmer kun fordi det er på et .no domene men det vil være enklere å sjekke nøyere opp om opplysningene enn fra en nettside utenfor geografisk nærhet (telefonisk kontakt, språkbarriere, verifisering av person).

Vurder informasjonen du finner og gjør deg opp en vurdering. Ting som skrivefeil, følelse av manglende opplysninger eller forskning, opplysninger du bare finner ett sted og opplysninger som kun ser på en side i en konflikt er alarmerende.

Hvis du er i tvil ta kontakt med faglærer eller spør på biblioteket så kan du få hjelp.

Denne bloggen er ment å fungere som et verkttøy for alle på Rosthaug. Vi ønsker å tilby en tjeneste som er enkel å finne frem i og som er informativ og lett å anvende. Derfor skal det her komme litt tips og triks om hvordan man kan bruke bloggen effektivt. (trykk på bildene for å få de i full størrelse)

RSS-feed:

RSS feeder

RSS-feed er en fin metode for å få en notifikasjon i nettleseren om at bloggen er oppdatert. Trykk på det oransje ikonet og du vil bli ført videre til:

abboner nå

Dette er hentet fra Firefox men det skal se ganske likt ut i andre nettlesere. Trykk på abboner nå-knappen.

Du skal nå enten få en knapp rett under adresselinjen (der man skriver inn f.eks. http://www.vg.no) som heter Rosthaug bibliotekblogg. Denne skriften vil bli fet om det er en oppdatering på bloggen, og ved da å trykke på Rosthaug bibliotekblogg vil du få se hva som er nytt.

Alternativt kan RSS feeden havne blant bokmerker og det vil se noe lignende slik ut:

oppdateringer

Kategorier:

velge kategori

Kategorier er enkelt og greit hva vi publiserer er inndelt i. Hvis du vil se på alle fagbøkene vi har lagt ut kan man trykke på faglitteratur og får da opp (i skrivende stund) de 11 artikklene som er om fagbøker.

Hvis du vil se alle artikkler publisert en bestemt måned kan man trykke på det og får avgrenset til alle nyheter uansett medie. Eller man kan velge dato i kalenderen om man vil se fra bare en bestemt dato.

Tags:

Alle poster er markert med tags som forsøker å beskrive kortfattet hva boka, filmen osv. handler om. Om man trykker på en av disse taggene vil man få opp alt som er tagget med det samme ordet. Trykker man på f.eks. taggen krim så vil man få opp alle nyheter som er tagget med krim. Dette gjør det lett å finne frem til lignende verker for å få en oversikt over hva biblioteket har.

Artikkelsøk

A-tekst (virker kun i Internet Explorer)

Tidsskrifter

Bøker

Bokhylla

Norske bøker

Film

Film

Forfattere (norske)

Alex (Aftenposten)

Aschehough

Cappelen

Dagbladet

Gyldendal

Samlaget

Forfattere (utenlandske)

Yahoo

Litteratur

Bokanmeldelser

Internett

Kildekritikk for lærere

Kart

Norge

Verdensatlas

Leksikon

Caplex

Detektor

Encarta

Encyclopædia Britannica

Store Norske leksikon

Wikipedia

Læremidler

Nasjonal digital læringsarena

Medier

Medienorge

Språk

Dialekter

Runer

Språkrådet

Websøket for skolens bibliotek finner du her. Websøket fungerer slik at man kan søke i Rosthaug vgs og avdelinger sin felles database for dokumenter og materiale som er registrert, dvs. at aviser og tidsskrifter vil du ikke finne her mens bøker, filmer, lydbøker og tegneserier vil finnes.

På hovedsiden vil du da se dette søkefeltet:

Rosthaug vgs websøk

Rosthaug vgs websøk

Vi anbefaler dog heller å gå inn øverst i menyen og velge enkelt eller avansert søk der. Søkeboksen vil se lik ut men med en viktig endring – det kommer opp søkeforslag når man skriver inn en søketerm og dette kan hjelpe når man skal gjennomføre sine søk.

Menyen er forholdsvis selvforklarende og definerer hva du søker på. Dette er det enkle søket og har ikke så veldig mange avgrensningsfunksjoner men i svært mange tilfeller vil dette holde.

Hvis du er ute etter et bestemt verk anbefales det å søke på et så pregnant navn som mulig for å gi best mulig resultat. Hva er et pregnant søk? I synkende rekkefølge:

  • ISBN-nummer
    Forfatter
    Tittel
    Emne
    Fritekst

Dette er da hva man bør prioritere å søke på hvis man leter etter noe spesifikt som man vet finnes men ikke vet om biblioteket har tilgjengelig.

Hvis man kjenner ISBN-nummeret til verket så søk gjerne på det først for å finne et så direkte resultattreff som mulig.

Hvis man ikke kjenner ISBN-nummeret er et søk på forfatterens navn å anbefale. Det mest pregnante biten av et forfatternavn er etternavnet så det bør brukes som søketerm og det bør staves riktig. Hvis du er usikker på stavelsen i navn så kan man trunkere søket, dvs. å benytte seg av en asteriks (*) for å antyde at man vil ha resultater der alt før * skal være bokstav for bokstav mens alt etter * kan være flere ting.
Eksempelvis om man er usikker på om forfatteren Philip Pullman staves med en eller to L i fornavn og en eller to N i etternavn kan trunkering benyttes og søketermen blir da eksempelvis ”pullma*”. Søkeverktøyet søker da både på ”pullman” og ”pullmann”.

Hvis man verken kjenner eller husker ISBN-nummer eller forfatter så er tittel en mulig søketerm. Husk at trunkering kan brukes i alle søk så om du ikke husker eksakt tittel så prøv gjerne flere ganger.

Søket på ”menn * kvinner” gir 15 treff.

Rosthaug vgs websøk

Rosthaug vgs websøk

Mens søket på ”menn som * kvinner” gir 5 treff.

Rosthaug vgs websøk

Rosthaug vgs websøk

Så langt er søketermene enkle å forstå og spesifikke i de fleste situasjoner til å gi et snevert antall søketreff. Når man søker på emne blir saken en helt annen og man vil i de fleste tilfeller få en stor resultatliste man må snevre inn selv. Når man søker på emne så vet man ikke eksakt hva man er ute etter så et mer pregnant søk er ikke mulig, derfor er det greit å starte bredt og så snevre seg inn underveis.

Rosthaug vgs websøk

Rosthaug vgs websøk

Som du her kan se så gir søketermen ”kokebok” 1 treff, mens boksen med søkeforslag viser at termen ”KOKEBØKER” gir hele 151! Et slikt søk på emne bør brukes som et midlertidig verktøy på veien for å finne bedre ut hva man faktisk trenger å finne eller for å finne hva der er tilgjengelig.
Emne-søk er ikke spesielt pregnante men vil isteden liste opp alle dokumenter og verker som er markert med et emneord i basen. Dette er dog ingen vitenskap og gjør man emne-søk må man belage seg på å kikke igjennom mange søketreff for å selv se hva som kan være av interesse.

Til slutt kommer fritekst-søk. Et fritekst-søk sjekker både forfatter, emne og tittel og kan derfor gi svært mange søketreff. Det er vanskelig å gi noen særlig oppskrift for å søke i fritekst siden det blir så forskjellig fra gang til gang og sak til sak – men det er bare å prøve seg frem så lenge man er villig til å bla litt. Husk at det er går an å be om hjelp fra bibliotekarene.

Det avanserte søket fungerer på samme måte og i de fleste tilfeller trenger man ikke å bruke dette. Men det har sin nytte om man vil finne dokumenter eller verker innen en serie eller på et annet språk enn norsk. Skal man ha tak i noe utgitt mellom gitte årstall så er det mulig å søke på her.

Søkevalg-boksen gjør at man kan avgrense søkeresultatene sine i større grad, og er ikke så veldig avansert å bruke.

Rosthaug vgs websøk

Rosthaug vgs websøk

Det eneste valget man bruker er den midterste som definerer materialtypen. Her kan man velge om man er ute etter for eksempel trykt verk, film eller lydbok. Dette brukes for å begrense svartreffene til akkurat materialet man er interessert i, hvis man har preferanser.