TONE står for fire viktige nøkkelord som du kan bruke når du skal vurdere en informasjonskilde:

Troverdighet: Er kilden sikker? Objektivitet: Er kilden nøytral? Nøyaktighet: Finner du slurv og juks? Egnethet: Kan du finne de svarene du trenger?

Du kan spørre slik: Tåler kilden min Tones kritiske øyne? Hvis du kan svare JA på det spørsmålet, kan du være helt sikker på at kilden har god informasjon om det du trenger å vite for å kunne svare på oppgaven din.

Se video på NDLA som forklarer TONE:http://ndla.no/nb/node/103001?fag=16381

Troverdighet

Hvis du slår opp i en ordbok, finner du at «troverdig» er det samme som ærlig, sikker, pålitelig. Når du har en bok eller en nettside som du vil bruke i oppgava di, er det viktig å vite at boka eller nettsiden er ærlig og at du kan stole på den.

Hvem er forfatteren?

I en bok er det lett å se hvem som er forfatteren. Navnet vil stå på omslaget og på den første siden. På en nettside er det ikke alltid like lett.  Ofte finner vi ikke noe navn i det hele tatt.

Hvem eier nettsiden?

Det kan du sjekke ved å se på URL-en eller adressen til nettsiden

URL: en url er adressen til en side. http://www.dagbladet.no/film/?ref= er url-en til avisa Dagladets side om film. Når du leser det som står mellom http:// og neste /, (Her: www.dagbladet.no), ser du hvem som eier siden og dermed står ansvarlig for det innholdet som ligger der. Navnet kalles et domene. Domenenavnet i vårt eksempel slutter med  .no, som forteller at dette er en norsk side. Andre geografiske domenenavn kan være .dk for Danmark  .se for Sverige. Man kan også ha andre typer domenenavn, som slutter med  .org for organisasjoner,  .com eller  .net for kommersielle sider. I USA har de også  .gov for offentlige hjemmesider.

OBS: et geografisk domenenavn, for eksempel norske sider med  .no kan være både kommersielle og fra det offentlige.

To eksempler i bilder:

whitehouse.net

whitehousedotnet

whitehouse.gov

whitehousedotgov

«Om oss»

En tredje mulighet er å se på siden om det finnes kontaktinformasjon. Ofte står det «Kontakt oss» enten øverst eller helt nederst på siden. Kan du finne et navn eller et telefonnummer her? Et navn kan for eksempel googles. Det går også an å ringe et telefonnummer hvis man ønsker å sjekke videre hvem det er som står bak siden.

«Om oss» vil fortelle noe om hva hensikten med siden er, og også her kan det stå hvem som er ansvarlige for innholdet, om det er en institusjon eller organisasjon eller privatpersoner.

Kan domenenavnet lure deg?

Noen ganger kan man også bli lurt av domenenavnet. Du har fått i oppgave å skrive om Martin Luther King. Du søker i Google på «martin luther king» og får opp en treffliste. Litt nede på første side finner du en nettside som heter «Martin Luther King Jr. – A True Historical Examination». I den grønne teksten under treffet ser du domenenavnet  www.martinlutherking.org/ Dette ser lovende ut. Åpne siden i et nytt vindu (legg musehånden over lenken, høyreklikk, velg «åpne i nytt vindu»). Til høyre er det lenker til avsnitt, til venstre et litt merkelig sitat fra en avis. Før du leter videre, er det derfor lurt å se nærmere etter hva slags side dette er. Finnes det noe informasjon «om oss»? Helt nederst på siden står det «Hosted by Stromfront». Klikk på denne. Hvem er ansvarlig for denne siden?

Objektivitet

Hva er det å være objektiv? Hvis du ser i en ordbok, vil du finne ord som upartisk, fordomsfri, og virkelighetsnær. Å være objektiv vil si at man forsøker å være nøytral, at man ikke har et eget synspunkt som man prøver å overbevise noen om. Man vil se saken fra ulike sider. Det kan være vanskelig både å være objektiv og å se om noen er det eller ikke. Særlig de vi er enige med har vi ofte vanskeligere for å se om er objektive eller ikke.

Hvordan kan du avgjøre om informasjonskilden du har funnet er objektiv eller partisk? Det kan du finne svar på ved å spørre: Hva var forfatterens hensikt da hun eller han skrev denne teksten?

Er hensikten å overbevise deg om noe?

Mange forsøker å overbevise andre om at det de mener er det eneste riktige. Da har forfatteren tatt et standpunkt til noe. Hjemmesidene til for eksempel politiske partier vil forsøke å overbevise deg om at deres politikk er den beste løsningen for samfunnet. Også mange religiøse grupper eller ideologiske organisasjoner vil ofte ha innhold på sidene sine som vil overbevise leseren om at deres virkelighetsoppfatning er sannheten.

Er hensikten å informere deg på en nøytral måte?

Det er også mange nettsider som forsøker å fremstille en sak fra ulike sider. Alle synspunkt har en motsats! Hvis du skal skrive en oppgave eller forberede en muntlig framføring om et tema, må du forsøke å finne flere synspunkt på det temaet du skal jobbe med. Dermed får du fram drøfting i oppgaven din og resultatet blir mye bedre.

Nøyaktighet

At noe er «nøyaktig» vil si at det er på en prikk likt eller at noe stemmer overens med det virkelige, for eksempel «en nøyaktig kopi». Å være nøye betyr dermed at man er grundig og pirkete, at man ikke slurver eller hopper over noe. Nøyaktighet handler om hvor detaljert og presis kilden din er.

Hvordan sjekker du at en forfatter eller et nettsted har høy grad av nøyaktighet?

Finner du skrivefeil eller annet slurv?

Hvis du finner skrivefeil eller annet slurv i teksten, er det et varselsignal om at forfatteren ikke har vært særlig nøyaktig. De fleste PC-er har retteprogram, så det er enkelt å få rettet skrivefeilene sine. Hvis han eller hun ikke har giddet å rette skrivefeilene sine, da er det ekstra viktig å undersøke om de har giddet å sjekke den informasjonen de har lagt ut.

Når ble kilden sist oppdatert?

At en nettside er «oppdatert» betyr at noen med rettigheter til siden har vært innom. Man behøver ikke redigere eller gjøre endringer for at en side skal være oppdatert, det betyr bare at en av eierne eller forfatterne har lagret den på nytt. Om en side bør være oppdatert helt nylig eller ikke, kommer an på hva du skal skrive om. En oppgave om Midtøsten vil helt klart kreve en side som er oppdatert etter de siste begivenhetene, mens en novelleanalyse ikke krever en oppdatert side på samme måten.

Oppgir forfatteren eller nettstedet sine kilder?

Når du skriver en oppgave, skal du alltid oppgi hvilke kilder du har brukt, hvor du har hentet informasjonen om det du skriver. Dette gjelder også for forfattere som skriver fagbøker eller lager fagnettsider. Når du skal sjekke hvor nøyaktig en kilde er, må du se etter om de har oppgitt kildene sine.

Hvis en forfatter tar avskrift av en annen forfatter, og utgir det som sitt, kalles det «plagiat». Hvis en elev leverer en oppgave som han eller hun har kopiert av en annen, kalles det juks.

I 2006 var det stor storm rundt Karsten Alnæs. Han hadde utgitt verket «Historien om Norge» og hadde hente mye av stoffet fra andre bøker. Dette er helt vanlig, men man må alltid oppgi navn på forfatteren og tittelen på kilden hvor man har hentet stoffet fra. Problemet var at Alnæs ikke hadde gjort det, og dermed kunne man tro at han hadde skrevet alt sammen selv. Særlig historikere og fagbokforfattere var rasende. Det endte med at hele verket måtte trykkes på nytt, med mer detaljerte kildehenvisninger.

Egnethet

Når du skal sjekke egnetheten til en kilde, sjekker du om den passer til ditt bruk. Hvem er kilden skrevet for? Er innholdet og språket for vanskelig? Eller er det for enkelt? Skal du holde en fem minutters muntlig framføring om et emne, trenger du korte og oversiktlige kilder. Skal du skrive en større innleveringsoppgave over flere sider, trenger du kilder som går mer i dybden.

Hvem er målgruppen?

Hvem er det forfatteren har hatt i tankene når han eller hun har laget nettsiden? Er det elever på videregående  eller studenter? Eller folk flest som ikke er eksperter på emnet? Er innholdet i kilden for vanskelig eller for enkelt? Noen ganger kan det være vanskelig å finne fram på en side selv om innholdet ikke er så komplisert. Kan du eventuelt spørre noen om hjelp til å finne fram, eller bør du finne en side som er lettere?

http://no.wikipedia.org/wiki/Samer

 

Oppgaver

Følgende oppgaver gjør at du skal anvende din nyerverede kunnskap til å vurdere hvor du vil lete etter svar, nettleksikon som Wikipedia og Store norske leksikon, nettstedet byggern.no eller læreboka. Hvilken kilde vil du bruke for å svare på spørsmålet?

 

1: Bedriften du er lærling hos har avtale om innkjøp hos Byggern. Oppdraget du er på er på en gård i Stange, i nærheten av Hamar. Hvilken ressurs vil du velge å bruke for å finne nærmste Byggern?

2: Du skal opp til læreprøva som tømrer og du vet det vil være fokus på HMS. Hvilken ressurs bruker du for å gjenoppfriske hva du har lært om HMS?

3: Din norsklærer har kreativt tenkt ut at du skal skrive en oppgave om Nasjonalromantikken. Som fremtidig tømrer syntes du det er mest interessant å skrive om byggestilen under Nasjonalromantikken. Hvilken ressurs passer best for å finne ut mer om byggestilen?

 

Advertisements

Kildekritikk

Man skal være ekstra påpasselig når man bruker kilder fra internett når man skriver oppgaver. Der bøker er autorisert informasjon er ikke internett det samme. Det sitter ingen gruppe redaktører og kvalitetssikrer hva du legger ut på internett og faktaopplysninger kan være foreldet, forvridd eller regelrett oppdiktet. Dette kan også gjelde bøker men siden de er igjennom en vurdering så er sjansen ekstremt liten sett i forhold til internett-dokumenter.

Ett eksempel her kan være Wikipedia som er et brukerstyrt leksikon. Ergo kan man ikke alltid stole på at artikkelen man leser er korrekt og hvis det er noe man virkelig ha i en oppgave man skriver så er det korrekte opplysninger. Selv om opplysninger som er veldig gale (Som da Jens Stoltenberg ble hengt ut som pedofil i wikipedia-artikkelen om han i 2005 http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/11/449002.html ) kan komme igjennom på internett mens i en kvalitetssikret boklig utgivelse ville det samme aldri skjedd.

Ting man kan gjøre for å vurdere kilder:

Er det en forfatter for artikkelen?

Sjansen er større for at en person som står inne for opplysningene som er lagt ut er mer reelle en anonyme opplysninger.

Er opplysningen oppdatert?

Sjekk om det er oppført dato for siste oppdatering av opplysningene. Opplysninger som blir oppdatert er en indikasjon om at det er en forfatter som bryr seg om verket og det øker sjansen for at opplysningene er korrekte. Husk at eldre opplysninger kan simpelthen være utdaterte og ny forskning/undersøkelser har endret faktaene i stor grad.

Hvem er domeneansvarlig?

Som oftest vil du finne informasjon om hvem som er ansvarlig for siden informasjonen ligger på og du kan vurdere troverdigheten til artikkelforfatteren ut ifra seriøsiteten til firmaet som tar på seg ansvaret for å la teksten bli liggende på sine sider. Kontaktinformasjon er også et positivt tegn, noen kan ta imot spørsmål om teksten hvis ønskelig. Domenenavn er en viktig kilde for å vurdere troverdigheten av informasjonen. For eksempel er det stor forskjell mellom

http://www.whitehouse.org/

http://www.whitehouse.gov/

http://www.whitehouse.net/

http://www.whitehouse.com/

Sjekk flere kilder!

Informasjon som blir gjentatt har større sjanse for å være reell. Ikke godta det første svaret google gir som den absolutte sannhet men sjekk flere søkeresultater for å sammenligne informasjonen. Dobbeltsjekk også mot fagbøker eller leksikon siden det er en bedre autorisert kilde.

Noen tips:

For å få tilgang til .no domenet kreves det at det må være en organisasjon registrert i Brønnøysundregisteret, altså kan man knytte litt større troverdighet til innholdet på .no sider når tilgjengeligheten er mindre enn for en .com adresse. Det er ingen garanti for at opplysningene stemmer kun fordi det er på et .no domene men det vil være enklere å sjekke nøyere opp om opplysningene enn fra en nettside utenfor geografisk nærhet (telefonisk kontakt, språkbarriere, verifisering av person).

Vurder informasjonen du finner og gjør deg opp en vurdering. Ting som skrivefeil, følelse av manglende opplysninger eller forskning, opplysninger du bare finner ett sted og opplysninger som kun ser på en side i en konflikt er alarmerende.

Hvis du er i tvil ta kontakt med faglærer eller spør på biblioteket så kan du få hjelp.

En fin gjennomgang om hva som er viktig i forbindelse med kildekritikk og kildehenvisning kan leses på It’s Learning. Logg deg inn på It’s –> trykk på Bibliotek i menyen –> under menyen Leksjoner finnes her artikler om kildekritikk og kildehenvisning.

Kildekritikk

Man skal være ekstra påpasselig når man bruker kilder fra internett når man skriver oppgaver. Der bøker er autorisert informasjon er ikke internett det samme. Det sitter ingen gruppe redaktører og kvalitetssikrer hva du legger ut på internett og faktaopplysninger kan være foreldet, forvridd eller regelrett oppdiktet. Dette kan også gjelde bøker men siden de er igjennom en vurdering så er sjansen ekstremt liten sett i forhold til internett-dokumenter.

Ett eksempel her kan være Wikipedia som er et brukerstyrt leksikon. Ergo kan man ikke alltid stole på at artikkelen man leser er korrekt og hvis det er noe man virkelig ha i en oppgave man skriver så er det korrekte opplysninger. Selv om opplysninger som er veldig gale (Som da Jens Stoltenberg ble hengt ut som pedofil i wikipedia-artikkelen om han i 2005 http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/11/449002.html ) kan komme igjennom på internett mens i en kvalitetssikret boklig utgivelse ville det samme aldri skjedd.

Ting man kan gjøre for å vurdere kilder:

Er det en forfatter for artikkelen?

Sjansen er større for at en person som står inne for opplysningene som er lagt ut er mer reelle en anonyme opplysninger.

Er opplysningen oppdatert?

Sjekk om det er oppført dato for siste oppdatering av opplysningene. Opplysninger som blir oppdatert er en indikasjon om at det er en forfatter som bryr seg om verket og det øker sjansen for at opplysningene er korrekte. Husk at eldre opplysninger kan simpelthen være utdaterte og ny forskning/undersøkelser har endret faktaene i stor grad.

Hvem er domeneansvarlig?

Som oftest vil du finne informasjon om hvem som er ansvarlig for siden informasjonen ligger på og du kan vurdere troverdigheten til artikkelforfatteren ut ifra seriøsiteten til firmaet som tar på seg ansvaret for å la teksten bli liggende på sine sider. Kontaktinformasjon er også et positivt tegn, noen kan ta imot spørsmål om teksten hvis ønskelig. Domenenavn er en viktig kilde for å vurdere troverdigheten av informasjonen. For eksempel er det stor forskjell mellom

http://www.whitehouse.org/

http://www.whitehouse.gov/

http://www.whitehouse.net/

http://www.whitehouse.com/

Sjekk flere kilder!

Informasjon som blir gjentatt har større sjanse for å være reell. Ikke godta det første svaret google gir som den absolutte sannhet men sjekk flere søkeresultater for å sammenligne informasjonen. Dobbeltsjekk også mot fagbøker eller leksikon siden det er en bedre autorisert kilde.

Noen tips:

For å få tilgang til .no domenet kreves det at det må være en organisasjon registrert i Brønnøysundregisteret, altså kan man knytte litt større troverdighet til innholdet på .no sider når tilgjengeligheten er mindre enn for en .com adresse. Det er ingen garanti for at opplysningene stemmer kun fordi det er på et .no domene men det vil være enklere å sjekke nøyere opp om opplysningene enn fra en nettside utenfor geografisk nærhet (telefonisk kontakt, språkbarriere, verifisering av person).

Vurder informasjonen du finner og gjør deg opp en vurdering. Ting som skrivefeil, følelse av manglende opplysninger eller forskning, opplysninger du bare finner ett sted og opplysninger som kun ser på en side i en konflikt er alarmerende.

Hvis du er i tvil ta kontakt med faglærer eller spør på biblioteket så kan du få hjelp.